Jeg mener ikke at det kun finnes én korrekt måte hvordan dressen skal passe, men det er noen klassiske holdepunkter som kan være lur å vite om før du bestiller en ny dress. Det er to utgangspunkt som er viktig å huske på; dress er et klassisk plagg og har derfor en grad av tidløshet over seg. I tillegg er den laget av ull som setter noen rammer for hvordan passformen kan være.
Vi begynner med det vanskelige først; jakken. Det er først og fremst to punkter på jakken som er kritisk for at den skal ha en sjanse til å passe, selv etter endring hos skredderen. Dette er skuldre og bryst. Skulderen skal være såpass bred at ermet faller nesten loddrett ned over armen. Er den for smal vil skulderen vises igjennom ermet og bule ut. Brystet foran skal legge seg uten knekk på slaget og det kan gjerne være litt ekstra stoff helt inne ved armhulen. Enda viktigere er det kanskje at jakken ikke er for stram over brystryggen og latissimus dorsi muskelen, ettersom det vil hindre bevegelse for armene i en fremover bevegelse som når du skal gripe et glass champagne. Det skal hvert fall være en god klype stoff til overs på hver side. Og mens vi er i øvre del av jakken, så er det særdeles viktig at jakken ligger tett inntil nakken og flatt nedpå kragebenet. Det er overraskende hvor lett det er å få mellomrom mellom nakken og kragen, hvor jakken i så tilfelle ser for stor ut.
Videre skal midjen i front nesten ikke bevege seg til siden når jakken kneppes åpen. Det er dog veldig vanlig at jakker i dag er liten i front, så dette er ikke så lett å oppnå med ferdigsydd, men det bør likevel etterstrebes. Det er ved midjen i ryggen at jakken virkelig skal vise sin form. Alle har en midje og jakken bør følge denne så langt det lar seg gjøre. Det er likevel viktig å påpeke at jakken ikke skal sitte på kroppen, men inntil, slik at det er noe luft imellom. Over hoften skal vidden øke fra midjen og legge seg elegant over setet til det er enten helt dekket, treffer nederste knoke på tommelen, eller et sted i mellom. På denne måten skapes en form som et timeglass, dog ikke fult så ekstremt som for damer. Ermet skal ha den lengden at det slutter rett over der tommelen begynner fra håndleddet, og gi plass til ¼ tomme mansjett på skjorten.
Buksen har noen færre regler, men vel verdt å få med seg. Buksens linning skal sitte så høyt som mulig på hofte/ midje, uten at det blir ukomfortabelt i skrittet. Buksen kommer da så høyt opp i livet som den er laget for å sitte, noe som kan variere blant ferdigsydde. Går du for målsøm bør du sikte på den naturlige midjen (ved navlen) eller så høyt det lar seg gjøre før den går over magen (dersom korpulent passform).
Det er først ved låret det er ekstra viktig å merke seg at buksen bør gjerne ha så mye som 5cm ekstra vidde som selve låret, for å unngå betydelig slitasje av stoffet. Slitasjen som forekommer ved en for smal bukse på dette punktet, er at stoffet ved knærne strekkes hver gang du setter deg og du ender opp med det som kalles for «soggy knees». Når dette forekommer, er det ingen måte å rette opp skaden på og buksen er ferdig.
Vidden over leggen kan, i motsetning til låret, gjerne være noe smalere. Her er det opp til personlig preferanse og hva en selv føler seg vel i. Likevel kan det være lurt at buksen ikke er for trang slik at den fester seg til leggen hver gang du setter deg, og ta gjerne i betraktning hvor store føtter du har slik at de ikke skoene blir omgjort til ski ved en for smal bukse. Sist, men ikke minst, lengden på buksen skal treffe skoen slik at man får en 2cm knekk foran, og ingen knekk bak. Er buksen for lang kan den lett se for stor og vid ut, selv om den egentlig passer bra.
Der har vi det, de mest sentrale og kanskje viktigste reglene for hvordan en klassisk dress skal passe. Regler som er blitt utformet helt siden «Beau» Brummell fikk sin skredder til å forme klærne hans til en mer tettsittende passform enn den gangs standard, tidlig på 1800-tallet.